Grana.no i stedet?


Hjemme alene

TEKST: JORUNN GRAN




Foto: The Integer Club (Klikk på bildet for mer informasjon)

9.10.18 - 12.10.18 - 23.10.18 - 2.11.18 - 3.11.18 - 5.11.18 - 14.11.18 - 25.11.18 - 21.12.2018 - 9.1.19 - 29.1.19 - 10.2.19 - 25.2.19 - 22.4.19 - 7.7.19 - 24.7.19 - 8.8.19 - 17.9.19 - 16.10.19 - 18.10.19 - 9.11.19




Ut på eventyr [9.11.19]

[I'm an adventuress. Not sure if that's the correct term, but it sounds great. I like to explore might be the right way to put it. But I also like it when my heart skips a couple of beats]

Det er mulig at de fleste andre mennesker også drar ut på eventyr med ujevne mellomrom. De bare kaller det ikke eventyr. De kaller det ferie, søndagstur, weekendtur, hyttetur eller i verste (beste) fall sabbatical.

Jeg veit ikke når jeg begynte å tenke på livet mitt som en serie med eventyrlige opplevelser, men hvis jeg skal rekonstruere eventyrene i livet mitt, tror jeg kanskje det begynte våren 1996 da jeg først dro på impulstur til Amsterdam og deretter dro til Roskilde festival med bare håndveske og nesten ingen penger.

Mellom 1996 og 2011 var livet for så vidt litt ueventyrlig, hvilket ville vært absurd dersom eventyr hadde omfattet møter med fantastiske sexbomber, sinnssykt spennende utenlandsreiser alene og det å etablere seg i Den Kuleste Kåken Som Finnes. Men eventyr handler nok mest om indre reiser som skjer mens jeg er på steder der ingen andre jeg kjenner er. Sånn. Der fikk du den. Jeg liker deg ikke. Jeg liker ingen. Jeg liker bare meg selv. Feil. Det riktige er: Jeg liker meg selv bare når jeg ikke ser meg gjennom andres øyne og når jeg slipper å høre stemmen min. Oi. Den var dyp. Litt for dyp for rosabloggen. Men folk som leser rosablogger, ser mest på bildene, så jeg er helt trygg her.

Hvis noen som kjenner meg leser dette, blir de litt glade, for de kan se seg selv inni noe av det jeg skriver ovenfor. Sexbombene særlig, selvsagt. Og de som opplevde Amsterdam og Roskilde 96 sammen med meg, eller kanskje mer samtidig som meg, siden vi mistet hverandre ganske ofte underveis der.

Men. Altså:

    SÅNN BLIR LIVET (ELLER ØYEBLIKK I LIVET) ET EVENTYR:

  • Du finner ut hva det er som får hjertet ditt til å hoppe over et par slag og som får deg til å puste så dypt at det kiler i magen
  • Du bestemmer deg for å bli stående helt stille hver gang hjertet ditt hopper over et par slag og du puster så dypt at det kiler i magen
  • Mens du står der, sier du til deg selv Dette er et eventyr!
Det er mulig du mener at min definisjon av eventyr er banal og det er mulig at jeg driter i hva du mener om den saken. Men for at du skal få inspirasjon til å dra ut på eventyr selv, hadde jeg egentlig plukket fram noen eksempler som jeg har sletta nå fordi jeg veit at nesten alle tror at de ikke har tid eller råd til å prioritere eventyr. Men da vil jeg bare si: Å gå barføtt ute i naturen koster ingenting, men du vil aldri angre på at du gjorde det.

Et par ord om bilder på rosabloggen. Jeg er lat. Jeg har masse bilder på backupharddisker. Men jeg gidder ikke å finne dem fram for å dokumentere alt jeg har vært med på her i verden. Du får bare ha tillit til at jeg ikke lyver. Uansett så lyver jo nesten alle bilder vi deler for tida også.

For ordens skyld: Jeg er på vei ut på et helt splitter nytt eventyr som skal vare i minst sju måneder. Mer informasjon følger.


Tar meg vann over hodet? [18.10.19]

[In too deep?]

Det er aldri galt å utfordre seg selv litt. Men når en egenpåført utfordring blir i overkant krevende på for mange plan, er det grunn til å revurdere litt. Ja. Det var kryptisk. Litt gammeldags. Det som er helt nødvendig når man (jeg) utfordrer seg selv (meg selv) litt for sterkt, er
  • Jeg må være uthvilt
  • Jeg må ha en good hair day
  • Jeg må ha et smæshing antrekk
  • Jeg må overbevise meg selv om at jeg er smart og klok nok til å være ute på dypet
  • Jeg må klare å selge meg selv inn som en oppegående og kvalifisert deltaker ute på dypet
  • Jeg må huske å fortelle meg selv om og om igjen at jeg er en rockestjerne
I dag har jeg utfordret meg selv litt i overkant, og jeg har glemt alle punktene ovenfor her, unntatt det med håret og smæshing antrekk. Så nå blir det å improvisere for harde livet de neste to dagene. Jeg har begynt ganske bra med å være ubegripelig smiskete med de 2(3) menneskene jeg kjente fra før. Og om et par timer kommer en annen jeg kjenner fra før, og jeg skal smiske med ham også. Den neste som kommer er avholdsmann, så jeg kan ikke drikke mer enn ett glass vin under middagen sånn at han tar meg seriøst og ikke later som om han ikke husker meg. Det kan selvsagt alltid hende at han ikke husker meg. Men jeg er nesten sikker på at han husker meg, siden der er han som pleier å hilse på meg når vi møtes og ikke omvendt.

Kjenner at rosabloggen misbrukes litt til ikkerosating akkurat nå. Skal flytte dette til GranaNo når jeg får tid. Det som nok er rosabloggrelevant, er dette:

    SLIK FORBEREDER DU DEG TIL NOE DU GRUER DEG TIL:
  • Vær uthvilt
  • Ha fint tøy
  • Vær rockestjerne
  • Hold kjeft om ting du ikke har greie på
  • Ikke hils først på folk som kanskje ikke husker deg
  • Ikke drikk vin


Kombinerer noe bra med noe bra med noe bra [16.10.19]

[ I do several good things at the same time ]

Jeg har gjort tre gode ting på én gang de siste ukene. Det krevde egentlig ikke så mye planlegging. Og selv om det på overflaten ser nokså velmenende og gjennomtenkt ut, startet det selvfølgelig i en pøl av egenomsorg.

  1. Jeg ville til Hellas i høstferien
  2. Jeg leter alltid etter gode konserter på steder jeg har lyst til å reise til
  3. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle tilbake til Hellas uten å gjøre noe for flyktningene som ankommer landet i strie strømmer
At Saturnus skulle spille på en minifestival i Athen da skolens høstferie startet, var kanskje et lykketreff og kanskje Universet som mente at det var på tide. At Saturnus spilte i en bydel i Athen hvor jeg aldri ville vurdert å tilbringe flere dager, var det helt sikkert Universet som ordna. At gode venner responderte vilt bra på min forespørsel om å sende med meg klær til flyktninger, var bare rørende. Og at det hele kunne kombineres med god, gammeldags øyhopping, var toppen på kransekaka.

Nå er jeg på en måte tilbake i virkeligheten. Jeg er fortsatt en ja-person, og har som ledd i ja-personligheten meldt meg på noen kurs og sånt i tida framover i tillegg til å forestille meg å jobbe et stykke utenfor komfortsonen. Når jeg sier komfortsone, mener jeg selvsagt ikke den geografiske komfortsonen som vel i mitt tilfelle egentlig ikke finnes. Ok. Jeg har en geografisk komfortsone.

Jeg er veldig ærlig her nå. Hvis du er god på kart, skjønner du at de stedene jeg kunne klare å jobbe inkluderer

  • Norge og Svalbard
  • Grønland
  • Canada
  • Afrika
  • Midt-Østen
  • Russland
  • Hele Europa unntatt Sverige og Finland (og Island som jeg glemte å tegne utenom)
Og du skjønner at jeg ikke kan jobbe i USA, Mellom-Amerika, Sør-Amerika, Asia, Australia eller New Zealand.

I anledning den mer mentale komfortsonen, er jeg i gang med å lese litt faglitteratur. Og det går skremmende bra. Jeg tror pedagogikkutdanningen kan vise seg å være god å ha i flere sammenhenger. Når jeg leser faglitteratur, merker jeg at jeg er opptatt av å stille spørsmålene
a) Hvordan vet de dette? og
b) Hvordan skal jeg forklare dette til andre?

Ok. Dette med faglitteratur er veldig utenfor rosabloggerens verden, kan jeg merke. På rosabloggfronten kan jeg melde om følgende:

    SHOPPINGTIPS FRA ROSABLOGGEN:

  • For bare noen tusen kroner ekstra kan du kjøpe et fryseskap som har isbitmaskin
  • Hvis du bare er innlogget på favorittnettshoppingsiden din hele tiden, kommer algoritmene der til å skjønne at du kjøper hva som helst så lenge de skriver utsolgt på produktet du har på ønskeliste 4-5 ganger før de setter det ned med 100 kroner
  • Hvis du syns du har stygge tånegler, kan du kjøpe en hudfarget negllakk. Husk å kjøpe hurtigtørkende overlakk også


Ja-person [17.9.19]

[I am a Yes Person. I have never been a Yes Person before]

Ferdig med å være usynlig. Ferdig med å søke på jobber. Nå er jeg blitt en ja-person. Det er det lenge siden jeg har vært. Hvis jeg noen gang har vært det.
    SLIK BLIR DU EN JA-PERSON:

  • Du lener deg tilbake og trekker pusten dypt hver gang noe nytt dukker opp
  • Når du er ferdig med å puste, tenker du gjennom det nye som dukket opp i cirka ett minutt
  • Du tenker gjennom det nye som dukket opp i disse trinnene
    1. Kan dette være noe bra for meg?
    2. Kan jeg lære noe nytt av dette?
    3. Kan jeg trenge dette for å bygge nettverk eller sosiale stillaser i livet mitt?
  • Husk at du skal bli en ja-person for å gjøre ditt eget liv bedre. Dette handler ikke om å gjøre gode gjerninger eller å være et godt menneske. Dette handler bare om deg.
  • Når du er ja-person, må du kanskje si nei til noen som formørker livet ditt. Du sorterer ut giftige vennskap under punkt 1. Kan dette være noe bra for meg?
Som ja-menneske har jeg de siste ukene vært på to kunståpninger, én valgvake, noen kaffekopper og et par middager. Med unntak av valgvaken (som var en nedtur, på grunn av folka, ikke på grunn av valgresultatene), har alle aktivitetene gitt meg mer lys i livet og de har gjenopplivet deler av nettverket som lå nede. Ikke misforstå. Det er ikke noe galt med nettverk som ligger brakk, men det er riktig å holde liv i alt som gjør livet verdt å leve.


Usynlig [8.8.19]

[My new concept is being invisible]

Den nye greia mi er usynliggjøring. Hvis du kjenner meg fra før rosabloggepoken, veit du at jeg har skrevet om dette før. Men nå er det et helt nivå av usynlighet vi snakker om. Dette handler ikke om at folk tråkker på meg i butikken og i fergekøer. Dette handler ikke om at jeg kan gå naken i butikken uten at noen blir sjokkerte. Dette handler ikke om at jeg kan rekke opp hånda i møter med menn i timesvis uten å bli lagt merke til. Dette handler om at jeg trenger å være usynlig for å redde meg selv.

Jeg er en sånn person som mange blir glade av å være sammen med. Det vil si, jeg har ofte vært en sånn person. Men akkurat nå og en stund framover, har jeg ikke tid til å gjøre andre mennesker glade. Jeg må bruke kreftene på å gjøre meg selv til en overlever.

Å gjøre meg selv til en overlever, innebærer å slutte med alt som tåkelegger tilværelsen. Ting som tåkelegger tilværelsen, er for eksempel hekling, maling, baking og avansert matlaging og venner som har sort-hull-effekt på meg. Samtidig som jeg slutter med ting som tåkelegger, må jeg begynne med ting som bygger overlevelse. Ting som bygger overlevelse, er for eksempel å lære nye språk, å søke på nye jobber, å oppsøke mennesker som jeg trenger, lese skjønnlitteratur og faglitteratur, skrive kreativt og faglig, Litt gøy at tåketingene ble substantiver mens overlevelsestingene ble verb. Det må være et tegn.

I anledning usynliggjøringen har jeg meldt meg ut av ting jeg ikke vil være medlem i og meldt meg på to kurs. Siden du leser dette og lurer på hva jeg syns jeg trenger å lære, kan jeg like godt si det med én gang: Podcast og tegnspråk. Det skal være plaster på såret etter at jeg innså at jeg sannsynligvis ikke kommer til å klare selv det enkleste mattekurset på Blindern.

Siden jeg ikke ennå kan instruere deg i hvordan du lever som usynlig, er dagens instruksjon mer om tåkelegging:

    SÅNN TÅKELEGGER DU TILVÆRELSEN:
  • Du ser deg omkring og skriver opp alt fysisk/materielt du vil endre i huset ditt eller rommet ditt
  • Du sjekker hva du har av hjelpemidler som garn, lim, maling, tekstiler og det som verre er
  • Du kjøper eventuel det du absolutt trenger
  • Du setter i gang helt uten mål og mening
  • Du kan for eksempel hekle 6-7 små mandalaer er lystige farger som du sprayer med stivelse og lager gardiner av
  • Eller du kan for eksempel lage ruter på en gulvflate, male med ulike farger i de forskjellige rutene og lakkere til slutt med klar lakk
  • Du kan også kjøpe mange forskjellige turkise uteleker og hekte dem opp på en vegg med små spiker
  • Det viktigste er at du tilfredsstiller symptomene dine og ikke åpner opp for framtidsrettede, konstruktive handlinger





                        

In silence [24.7.19]

[A few times I have lived in silence for a few weeks. It seems to make me younger]

Et par ganger har jeg levd i stillhet (in silence, finner ikke noe norsk godt uttrykk). Sist jeg kom hjem fra stillheten, var jeg blitt 15 år yngre. Jeg kødder ikke. Sosialisering og skravling gjør meg gammel. Fotturer og stillhet gjør meg ung.

Jeg tror ikke jeg dro til Stellafield denne sommeren for å bli yngre egentlig. Og det er bra, for de fleste kveldene når jeg har sett meg i speilet, er jeg blitt ti år eldre for hver dag, ikke 15 år yngre.

Men i går kveld tok jeg en selfie på trappa, og så at jeg var blitt yngre igjen. Så nå er jeg cirka så gammel som jeg var da jeg dro hjemmefra. Bortsett fra at jeg har fått grå hår ved tinningene. Det skulle jeg jo aldri få.

    SÅNN LEVER DU IN SILENCE:

    Finn tid til å leve uten påvirkning utenfra.
    Finn et sted du kan være hvor ingen andre er.
    Ta med deg akkurat så mange bøker du tror du trenger for ikke å kjede deg.
    Ha noen filmer i bakhånd til mørke kvelder.
    Ha en flaske vin i bakhånd til veldig mørke kvelder.
    Ikke tro at du ikke trenger mat in silence, men ikke ta med masse drittmat. Livet in silence skal også være stille og rolig for tarmen og kroppen.
    Fortell deg selv at du lever drømmen. For det gjør du. Min drøm i hvert fall.
    Vær fysisk aktiv hver dag. Gå tur, gjør aerobics.
    Ikke oppsøk steder der det finnes folk du kan snakke med. Det ødelegger den stille bølgen du er på.
    Dra tilbake til virkeligheten i tide. Stillhet er vanedannende.
    Ja. Litt luksusaktig dette. Ikke alle har mulighet for å forlate alt i flere uker, og ikke alle har et sted de kan dra til.
    Men jeg har forlatt alt mange ganger selv om jeg har vært enslig mor og fattig. Mange ganger er det jobben min som har sendt meg langt vekk for å jobbe. Og de har nok ikke forstått at jeg ikke er en sånn person som blir kjent med nye mennesker når jeg settes på et fly til India eller Argentina.

Lever drømmen igjen [7.7.19]

[While living the dream I tell myself all the time You are living the dream right now. I make sure to inhale every second and hardly dare to exhale in fear of losing everything.]

Hver gang jeg lever drømmen - altså nesten alltid - sier jeg til meg selv hele tiden Nå lever du drømmen. Og den drømmen jeg lever i sommer, er den ekte, virkelige drømmen. Jeg puster inn hvert sekund og tør nesten ikke puste ut av frykt for å miste alt sammen.

Hoveddrømmen er selvsagt Sicilia. Jeg dreit i at det var 30-40 varmegrader og at det ikke går an å bade i Palermo. Jeg pusta inn byen og øya i ti lange dager, og tenkte hele tiden inni meg at jeg skal tilbake veldig snart helt alene.




        

Ingen er like, og jeg er veldig ulik. Jeg liker å oppleve ting alene sånn at ingen andre forstyrrer opplevelsen. Hver gang noen jeg reiser sammen med kommenterer noe ved reisemålet, sier en stemme inni meg Nei. Jeg simpelthen nekter å puste inn andre menneskers oppfatning av noe som helst. Hvis noen sier Se der! tenker jeg Ikke se der!

Når det er sagt, så er det selvsagt en del av det å leve drømmen å finne gode, spennende mennesker som jeg klarer å leve drømmen sammen med. Eller rettere sagt, mennesker som orker å være sammen med meg mens jeg lever drømmen. Og jeg har funnet dem. Og jeg har ikke funnet dem. Såpass diplomatisk må det være tillatt å være på internætten.

    SÅNN LEVER DU DRØMMEN
  • Kjenn etter hva du drømmer om. Hvor og når hadde du det bare bra?
  • Ikke hør på dem som sier at det er feil å prøve å gjenskape noe som var bra. Det er riktig å prøve å ha det bra
  • Lag en plan. Drømmer uten planer er bare illusjoner. Hold det virkelig!
  • Planer handler om tid og penger. Sett av tid. Sett av penger
  • Ikke innbill deg selv at drømmer og penger ikke hører sammen. Ingen av mine drømmer har vært gjennomførbare uten at jeg har spart opp nok penger til å være ubekymret. Mine drømmer leves ofte ut i utlandet. Det Nav-frie utlandet. Tygg litt på den du, trygdesnylter
  • Når du har råd til det, legg all fornuft til side og la drømmen styre deg
  • Ikke hør på de andre, de har ikke dine drømmer
  • Har du en partner med helt andre drømmer - eller helt uten drømmer - deal with it!
  • Husk at du kan leve drømmen nårsomhelst og hvorsomhelst. Jeg drømmer for eksempel ofte om å ha på meg fin kjole, høyhælte sko og sitte på kafé og drikke kaffe. Den drømmen gjennomfører jeg rimelig ofte. Jeg drømmer også ofte om å sitte ved sjøen ved bålet. Den drømmen er også innen rekkevidde. Og så har jeg de mer omfattende drømmende som krever planlegging. Dem glemmer jeg aldri at jeg har
  • Det er ikke slitsomt å planlegge å leve drømmen, det er det som er så fint! Underbevisstheten din lever jo drømmen hele tiden mens du er opptatt med å legge til rette for drømmen. Underbevisstheten jobber med saka for deg. Underbevisstheten finner for eksempel muligheter som Workaway og TrustedHousesitters mens du jobber med å late som om du bruker alle pengene dine mens du samtidig setter av penger til å drømme.
Så kan du kanskje tenke Så fint at hun kom seg tilbake til Sicilia da, så blir det litt roligere med de drømmene framover. Og da har du ikke skjønt noe som helst, og det er helt greit.

Akkurat nå er jeg hjemme i hollywoodrommet mitt. Hvert minutt her lever jeg drømmen. Om noen dager er jeg på Stellafield. Der lever jeg drømmen hvert sekund. Og plutselig er jeg tilbake i et varmere land ganske lenge. Fordi jeg fortjener det.

[Du som leser dette, er ikke så veldig opptatt av layout og bilder og sånt. Men dersom du er veldig opptatt av layout og bilder og sånt, passer det akkurat nå å forklare at den nye editoren min og jeg sliter litt med samarbeidet. Jeg er en håndverker, og editoren er en slags velmenende støttekontakt som insisterer på å fullføre kodene mine osv. Pluss at jeg jeg prøver ut ymse bildeplasseringer og tekstbokser (neste gang)]


Verdenskjent rosablogger? [22.4.19]

[I go to the movies a lot.]

Jeg har nevnt det tidligere, men ikke forklart det så nøye. Noe jeg gjør mye mer enn de aller fleste fordi jeg har mye mer tid til overs enn de aller fleste, er å gå på kino. Konseptet kalles Filmklubb.




                        
    SLIK LAGER DU DIN EGEN FILMKLUBB:
  • Du velger en ukedag, et klokkeslett og en kino
  • Du drar til kinoen din på det valgte tidspunktet
  • Du kjøper en billett
  • Du ser filmen
  • Du teller hvor mange dere er i salen
  • Det siste er ikke så viktig egentlig

    Jeg pleier ikke å spise på kino, men sist jeg hadde Filmklubb, skulle jeg på et møte eller noe etterpå, så jeg bare måtte spise litt.

For noen år siden sluttet jeg å se farger. Verden fikk konstant sepiafilter. Og jeg ble hekta på farger. Nå som jeg kan se farger igjen, er jeg fortsatt hekta på farger. Og siden jeg har veldig mye tid til overs, driver jeg og samler på ting som har sterk farge og som kan spikres fast på ting utenfor huset. Inni huset er det blitt litt regler om spikring siden vi har brukt ma$$e penger på få det til å se ut som en slags melkekartong med rød trapp og dyrt gulv.

    SLIK LAGER DU DIN EGEN ZOOLOGISKE HAGE PÅ REKKVERKET:
  • Ha øynene med deg når du er på steder der de selger kjipe gummileker for barn.
  • Velg din egen fargeskala. Min er blå-gul-grønn.
  • Finn fram hammer og spiker
  • Gummileker kan ALLTID spikres fast, selv om du må være kreativ med tanke på hvilken kroppsdel du skal spikre fast. Husk at dette er gummidyr.

Selv om innsiden av huset på en måte er minimalistisk nå, er maksimalisme tillatt og nesten anbefalt ute, siden alle gjester som kommer hit, stort sett er ute og stort sett kommer for å rope Herregud så morsomt og fargerikt det er her ute!

Jeg får en del blomster. Og særlig når jeg oppfører meg for jævlig, får jeg blomster. Tror det kalles manipulering. Andre mennesker har lett for å tenke at de har såret meg når jeg har oppført meg dårlig mot dem. Forrige uke fikk jeg cirka ti blomsterbuketter. Men denne gangen var det bare én av bukettene (den største, med 30 røde roser) som skyldtes totalt utilgivelig adferd fra min side. De andre var påskegaver fra folk som kom hit for å rope Herregud så morsomt og fargerikt det er her ute!

Jeg har veldig fine bein og veldig fine føtter. Da er det fort gjort å bli opptatt av å kjøpe veldig fine sko - siden alle jeg møter stort sett ser på - og kommenterer - beina mine. Det triste nå for tiden er at de gjør det for å trøste meg. Før i tiden var det mange som syntes jeg hadde veldig fint hår. Og de fleste menn fra 13 år og oppover var opptatt av at jeg hadde veldig tøffe hyller (pupper). Men tiden går. Og bare beina består. Enn så lenge.

[For ordens skyld: Jeg har fortsatt utrolig fint hår. Og på en god dag har jeg også rimelig tøffe hyller. Men på dårlige dager har jeg ingen midje og ingen rumpe. På gode dager har jeg midje og rumpe også. Som du skjønner er jeg verdens heldigste kvinne.]

Før i tiden (da alle visste at jorda var rund) elska jeg å drikke vin. Da var det rimelig logisk å lage egen vin for å spare penger. Nå for tiden elsker jeg ikke å drikke vin. Men siden jeg har en kjempetøff vinballong og veldig stor plass, syns jeg det er gøy å lage vin likevel.

I dag har vi tappet 25 liter vin over i flasker som nå befinner seg over hele huset. Alle var enige om at hvis vi hadde fått vinen på en veldig shabby kinarestaurant, så ville vi ha sagt at den var helt ok. Vi drakk to glass hver til middag, og mente nok at det var litt alkohol i den. Måleren viste 10 prosent, så det er mulig at vårens promiller er i boks. Jeg ligger ofte oppe i 0,5 promille enten fredag eller lørdag. 1,5 glass vin da vettu.

Det var ikke egentlig et rosainnfall som gjorde at jeg bestemte meg for å oppdatere rosabloggen i dag. Jeg kom bare på at jeg må huske å skrive en bok. Og så kom jeg til å tenke på at jeg kanskje ikke kan skrive lenger, og da blir jo dette med bokprosjekt veldig håpløst. I morgen skal jeg lese dette. Og hvis jeg kjenner at jeg ikke kan skrive lenger, så begynner jeg med podcast i stedet. Og hvis jeg ikke klarer å lage podcast, så finner jeg på noe annet.


Hjemme alene en del [25.2.19]

[I have more time off than most people. Therefore I can join groups online that share for instance maximalistic interior.]

Siden jeg har hatt mye mer fri enn mange andre den siste uka, har jeg benyttet sjansen til å melde meg inn i et par grupper på internætten. Den ene gruppa er for folk som har lyst til å møtes for å sy med symaskinene sine. Den andre gruppa er for folk som er begeistra for maksimalistisk interiør og maksimalisme generelt. I anledning maksimalistgruppeinnmeldingen har jeg sett meg nødt til å grave litt i gammel maksimalisme, og det bragte fram minner om en fargerik hobby jeg på en måte pleide å ha.

    SLIK LAGER DU MOSAIKK I HVERDAGEN:

  • Finn kjedelige ting hjemme hos deg selv
  • Mal dem
  • Du kan for eksempel male trefliser i forskjellige farger og legge dem inntiil hverandre et sted du har plass
  • Eller du kan lage absolutely fababulous mosaikk på juksemåten:
    • Mal bordet i en grunnfarge som skal forestille fug (jeg bruker mørk grå)
    • Teip maskeringsteip i rutemønster over bordet

      Mal rutene i ulike farger

    • Ta av teipen og lakker med tre lag blank lakk
    • Du har nå verdens fineste "mosaikkbord"

I anledning mange dager fri har jeg også benyttet anledningen til å lyssette senga mi. Jeg kryper til korset med én gang, og erkjenner at lyssetting matcher hollywoodtemaet usedvanlig dårlig. Og da er det fint at lyslenka er så diskret at jeg kan velge å skru Hollywood av og på. Det som ikke funka, eller som jeg egentlig ikke har pråvd ennå, var å feste fotos på lyslenka sånn som jeg gjorde da jeg bodde i havgapet.


Rosa? [10.2.19]

[I've made myself a Hollywood room.]

Da jeg bestemte meg for å bli en verdenskjent rosablogger, var noe av poenget at jeg hadde mye mer fritid enn alle andre. Og det har jeg selvsagt egentlig fortsatt, det har bare vært lagt på is en stund, og skal ligge på is i cirka fem uker til, men så er jeg tilbake.

Jeg har faktisk vært på kafé eller kaféaktige steder flere ganger de siste ukene til tross for at jeg ikke har så mye fritid, så det er mulig jeg begynner å bli en litt mer avslappet utgave av meg selv. Dessuten tilbringer jeg mye tid i hollywoodrommet mitt.

    SLIK LAGER DU ET HOLLYWOODROM:

  • Du velger et stort rom i huset eller leiligheten der du bor (Hvis du bor på hybel, må du eventuelt vurdere å lage en hollywoodhybel)
  • Du setter en så bred seng som mulig midt i rommet.
  • Du setter en stor stumtjener i et hjørne i rommet, sånn at hollywoodstemningen ikke ødelegges av klær som slenges rundt omkring.
  • Mer enn dette trenger du ikke. Det med Hollywood og soverom, handler om masse plass og få irritasjonsmomenter. Og selvsagt verdens søteste sengetøy, florlette gardiner og masse puter.


Oida [29.1.19]

[I love the magic of walking.]

Tida flyr virkelig noen ganger når man prioriterer å sove 11 timer i døgnet slik jeg gjør. Mulig jeg er en bjørn.

Men ikke så mye bjørn at jeg ikke orker å arrangere utekino i bakgården i tide og utide da.

    SLIK LAGER DU UTEKINO:
  • Du trenger en pc, en projektor og et sett med greie høyttalere
  • Du henger opp et laken på hekken, eller kanskje på en vegg eller et gjerde
  • Du tar på deg den nye utedressen og varme sko
  • Du setter deg på et saueskinn og ser på film

Jeg sover heller ikke så mye at jeg ikke får med meg gigantiske DJ-eventer som Kalkbrenner på Rockefeller. Der overdrev jeg selvsagt en del, for jeg får ikke med meg så mange andre DJ-eventer i Oslo.

Sist, men ikke minst, så sover jeg ikke så mye at jeg ikke rekker de magiske, daglige morgenturene.

    SLIK FÅR DU MAGISK UTELIV INN I HVERDAGEN DIN:
  • Stå opp tidlig
  • Stå opp skikkelig tidlig
  • Gå hjemmefra lenge før du må på morgenen
  • Finn en hyggelig rute å gå
  • Nyt hvert sekund
  • Når det blir varmere, finn et sted underveis der du kan spise frokost
  • Magi er opprettet


Godt nytt år[ 9.1.19]

[My system for time management is excellent. I make plans. I follow my plans. I never deviate from my plans.]

Jeg må nesten begynne med å si at jeg ikke har mye mer tid til overs enn alle andre akkurat nå og ikke på en stund. Nå har jeg mer eller mindre ingen tid til overs hvis du ser bort fra at jeg akkurat nå jobber med å få til at jeg har en hel dag til overs hver uke. Den hele dagen til overs forutsetter jerndisiplin alle de andre dagene unntatt lørdag. Lørdag er blitt en slags helligdag i Hippiekåken.

    HVORAN DISPONERE TIDA DI SÅ DU FÅR EN HEL DAG TIL OVERS HVER UKE?

  • Du åpner google calendar og ser hva som skjer
  • Hvis du ikke har google calendar, så har du det kanskje likevel hvis du har google mail - altså gmail
  • Når du åpner gmail på en pc, eller når du er innlogga i google-universet via et eller annet, ser du ni små firkanter øverst i høyre hjørne. Bak dem ligger blant annet kalenderen
  • Du noterer i kalenderen alle forpliktelser du har. Alle. Jobb og fritid. Også sånt som å måtte ringe til noen eller bære ved eller levere bilen på verksted. Du velger en farge du ikke liker så godt for de forpliktelsene du ikke gleder deg til
  • Du noterer alt morsomt som skal skje på kalenderen. Alt. Også sånt som å lage middag til noen du er glad i, ringe til noen du liker eller gå på kino alene. Her velger du en farge du elsker (i den grad google calendar la deg velge en farge du elsker)
  • Så setter du av tid til ting som ikke er avtalt med andre, men som du må gjøre. Dette er det viktigste du gjør på kalenderen. Det er dette som kalles selvdisiplin og selvregulering. Og det er disse avtalene som gir deg mer fritid
    OG SÅ BEGYNNER JOBBEN

  • Alt du har notert som ikke er avtalt med andre og som bare du vet om, MÅ du gjøre til den tiden du har lovet deg selv. Det finnes ingen unntak fra denne regelen. Står det "Betale regninger" søndag klokka 08, må du gjøre det da. Står det "Rydde i klærne mine" torsdag klokka 17, må du gjøre det da
  • I begynnelsen dropper du selvsagt helt banale aktiviteter som å rydde i klærne. Men husk at avtaler du gjør med deg selv for eksempel omfatter å forberede deg til møter og arbeidsoppgaver
  • Du har ikke lov til å gjøre avtalene med deg selv på andre tidspunkter enn de avtalte. Står det "Skrive rapport om snømåking" søndag klokka 16, kan du ikke gjøre det før klokka 16
    ETTER HVERT KAN DU HØSTE FRUKTENE

    Det kan ta uker og måneder før du venner deg til å gjøre ting til avtalt tid, fordi du føler at du skulker eller utsetter hvis du ikke gjør tingene idet samvittigheten minner deg på dem. Men når kropp og sjel venner seg til timeplanstilen, vil du kjenne deg tilfreds fordi du ikke behøver å gjøre det du kommer på at du må gjøre, akkurat nå. Du må bare gjøre det til avtalt tid.

    NEI. ANDRE MENNESKER HAR IKKE LOV TIL Å ØDELEGGE PLANENE DINE

    Hvis menneskene rundt deg ikke respekterer at du planlegger tiden din, må du oppfordre dem til å lage sine egne planer eller gå på biblioteket og låne en bunke med bøker.

    Jeg har kjørt dette løpet som enslig mor for to barn, så det å ha barn, kan ikke ødelegge arbeidet med selvregulering.

    Jeg har kjørt dette løpet i full jobb, mer enn full jobb og uten jobb, og vet at heller ikke jobben kan ødelegge arbeidet med selvregulering når du først bestemmer deg for at du vil gjøre det.

Ikke-jula ble veldig annerledes enn ikke-jula pleier å være fordi det var kaldt og vått og grått. Jeg tror ikke jeg skal ha flere kalde, våte og grå ikke-juler. Men jeg gjorde alt man forventer at en storbyturist gjør når det egentlig er jul. Bortsett fra at jeg droppet de gigantiske kjøpesentrene.

Følg drømmene dine, vær så snill! En av mine drømmer har vært å besøke Prora på Rügen. I jula gjorde jeg det. I mørket. I regnet. I kulda. Men der sto hun! 5 kilometer lang og litt ruin og litt oppusset. Jeg skal dra tilbake en gang det er sommer og sol og jeg kan gå langs stranda uten å frykte villsvin og livsfarlige tyskere.

    SLIK FØLGER DU DRØMMENE DINE:

    Skriv ned hva du drømmer om
    Sett ring rundt det du virkelig drømmer om
    Ha drømmene dine med deg overalt
    Overalt
    Spiss ørene dine når du hører noen si noe som kanskje henger sammen med drømmene dine. Spiss øynene dine hver gang du ser noe som kanskje henger sammen med drømmene dine
    Gjør det du drømmer om, selv om alle andre syns du er en dust. Det er dine drømmer

    DRØMMENE MINE VAR FOR EKSEMPEL:

    Alene i et land langt sør en vinter

    Alene i havgapet ett år


Ikke-jul [21.12.18]

[Everybody needs a dreeamcatcher.]

Noe som gir meg enda mer tid enn alle andre, er at jeg ikke feirer jul. Det betyr at jeg kan vandre gjennom desember uten å bry meg om alt det som folk maser om. De maser særlig om gaver, har jeg fått med meg.

Men jeg har benyttet desember til å bake årstidsrelevant bakst. Krumkaker og jødekaker. Jødekakene er så gode at jeg har bakt dem tre ganger nå.

    SLIK LAGER DU JØDEKAKER
    (DANSKE KAKER, DANSK OPPSKRIFT):

    250 g hvedemel (ca. 4 dl)
    125 g sukker (ca. 1½ dl)
    ½ tsk hjortetaksalt
    200 g koldt smør

    1 spsk sukker
    ½ tsk stødt kanel
    hakkede mandler
    1 sammenpisket æg

    Du blander sammen sukker, mel og hjortetakksalt. Så smuldrer du smøret oppi. Dropp det med kaldt smør. Skjær halvmykt smør i små biter og kjør alt i mixmasteren.

    Lag to tykke små pølser som du legger i kjøleskapet i to timer.

    Skjær pølsene i tynne skiver. Pensle med egg og strø sukker og kanel og hakkede mandler oppå. Stekes ved 180 grader til de er lysebrune. Stivner på benken.

Krumkakene jeg bakte, ble kanskje ikke helt prima, men de ser pene ut da. Og det er digg å ha noe søtt å stappe i seg (meg) hver gang man (jeg) er innom kjøkkenet for å lage kaffe.

Noe jeg gjør veldig mye siden jeg har mye mer tid til overs enn alle andre, er å sove. Og i den grad jeg har et slags liv mellom soveøktene, så får underbevisstheten noe å jobbe med. Dette kan resultere i drømmer. Og nå har jeg hengt opp en drømmefanger rett over senga for å være sikker på at jeg kan bruke drømmene til noe fornuftig. Og den virker!

    SLIK FANGER DU DRØMMENE DINE:

  • Kjøp en drømmefanger. Gjerne den billigste og styggeste. Min kosta 5 kroner på Gran Canaria
  • Heng drømmefangeren rett over senga
  • Drømmefangeren fungerer ekstra godt hvis du har skråtak; da slipper ingen drømmer unna
  • Sørg for å ha et liv
  • Pass på å irritere deg over alt
  • Tenk gjennom hvor jævlig dagen har vært rett før du legger deg om kvelden
  • Se gjerne noe meningsløst på tv rett før du legger deg også
Jeg har hatt drømmefangeren oppe en uke nå, og har allerede fanget de frykteligste og deiligste drømmer. Jeg drømte for eksempel at en tidligere arbeidsgiver ga meg en ung mann (cirka 26 år). Det var ikke helt klart i drømmen om den unge mannen fikk meg eller om jeg fikk ham. Han var relativt sexy og jeg var meg selv (ikke så sexy) i drømmen. Så det er nærliggende å tenke at gaven var til meg og ikke til ham. Den unge mannen tok meg med ut i en bakgård fylt av fargerike møbler. Så hentet han frokost til meg. Ett pitabrød med fyll og én croissant. Den unge mannen og jeg delte seng, men rakk heldigvis ikke å skeie ut så veldig før jeg våkna. Jeg rakk å tenke Hva i h er det jeg driver med og hvorfor har jeg fått denne gaven? før jeg ble innhentet av virkeligheten.

Drømmen om mannegaven var såpass opprivende at jeg valgte å bruke en annen drøm fra nattas fangst i drømmetolkningsprosessen.

I den andre drømmen passet vi en gammel, brungrå, glatthåret, middels stor hund. Da vi hadde passet hunden i ett døgn, kom vi på at vi hadde glemt å lufte den. Så kom vi på at eieren hadde sagt at den ikke trengte å luftes så ofte. Vi luftet den litt. Og da vi kom inn igjen, døde hunden.

    TOLKNING AV DRØM OM DØENDE HUND:

    Jeg bruker ofte Dreammoods.com når jeg tolker drømmer. Fordi jeg ennå ikke har rukket å lese hele The Interpretation of Dreams av Freud (men jeg har kjøpt den altså.)

    If the dog is dead or dying, then it means a loss of a good friend or a deterioration of your instincts.

    Jeg har mistet en god venn eller fått dårligere instinkter.

Siden dette er en rosablogg, lurer du sikkert på hva jeg skal ha på meg i jula.
    JULEANTREKK FOR EN SOM IKKE FEIRER JUL:

    Kosebukser
    Kosegenser
    Grorudpalme

    Så enkelt kan det gjøres

I dag er det bursdagen til mamma. Men hun er død. De fleste er jo det.


November [25.11.18]

Noe jeg aldri har gjort tidligere men som jeg gjør ganske mye nå fordi jeg har mye mer tid til overs enn andre, er å ta vare på planter.

De som har kjent meg en stund, vet at mitt gamle valgspråk var "To armer, to barn, ingen planter". Det der var en sånn lettvint forkortelse som man lager når man for eksempel lager en biografisk film. Egentlig har jeg aldri blandet planter inn i "To armer, to barn". Men jeg har brukt barna som forklaring på at jeg aldri har hatt planter. "Jeg trenger ikke flere som trenger meg" har vært plantevalgspråket.

Hvis du har kjent meg lenge, vet du at det var et avbrekk på 90-tallet da jeg hadde en mann med masse planter. Jeg kjøpte faktisk to kortlivede planter da han flyttet ut igjen. Og siden har jeg nøyd meg med de plantene folk har gitt meg som vertinnegave. Det dreide seg om tre vanskjøttede orkideer og et par sukkulenter i kjøkkenvinduet.

Men for et par år siden skjedde det noe. Jeg bestemte meg for å slå til på et tilbud på 3 for 1 eller noe sånt i blomsterbutikken på senteret. Jeg kjøpte rett og slett ni grønne planter som jeg rigga til i vinterhagen. Jeg lagde til og med ei hylle til dem. Og jeg skjønte at jeg var blitt voksen da jeg lagde fester som gjør at hylla kan løftes bort hvis jeg vil åpne alle dobbeltdørene.

De ni grønne vennene i vinterhagen vokste seg store og sterke og kjempegrønne og ble selve beviset på at jeg hadde fått grønne fingre. Det er derfor jeg med en del selvtillit våget å potte om den store stikkeplanten fra x-svigermor. Den hadde ligget an til å dø, siden mange av piggene var blitt brune og røttene stakk opp av jorda og sånt. Den var faktisk satt ut på verandaen der den overlevde flere frostnetter. Men en liten runde med saks og kjærlighet gjorde susen. Nå er den centerpiece i stua. Den bor oppå det fantastiske spisebordet som sliter med senskader etter et lengre utendørsopphold i regnet.

Hallo, har hun glemt at dette er en rosablogg? spør du nå. Og det hadde jeg litt der. Men så vil jeg rette opp med følgende:

    SLIK LAGER DU EN PERFEKT LØRDAGSKVELD I -5 GRADER:

    Dette funker best hvis du har en baggård der det er tillatt å grille.

  • Ta med deg saueskinn og ulltepper ut
  • Fyr opp bål
  • Server toddy
  • Len deg tilbake
  • Tenk over dine hyss
  • Gå inn igjen når du begynner å fryse
  • Gjenta neste uke
Tid for selvkritikk: Jeg slenger omkring meg ord som vinterhage og bakgård som om jeg var en ekte villaeier med ubegrensa ressurser. Du som kjenner meg, veit at blokk er mellomnavnet mitt og at jeg aldri ville håne røttene mine. Men du veit også at jeg tok meg store friheter som blokkbeboer. Jeg hadde borettslagets feteste anlegg, jeg komposterte i hekken og jeg lagde trapp opp til verandaen. Jeg levde drømmen i blokk akkurat som jeg nå lever drømmen på Hippiehalvøya. Det der med vinterhagen har en helt naturlig forklaring. Etter noen sommere med regn, bestemte jeg meg for at noe måtte gjøres - og vi fikk rett og slett laget en vegg med glassdører ut mot bakgården. Sånn at vi kan late som om vi er ute når vi er inne. Det er vel det en vinterhage først og fremst er? Bortsett fra at jeg ikke skjønte det med plantene før for et par år siden.

Note to self: Ser at noe på rosabloggen hører mer hjemme på ikke-rosabloggen. Det er en sak for Future Gran.


Kino og sånt [14.11.18]

Noe jeg gjør mye mer enn alle andre fordi jeg har så mye mer tid til overs, er å gå på kino.

Men denne gangen var jeg på kino med hele storfamilien, og det var min sønns initiativ

    SLIK ARRANGERER DU STORFAMILIEKINODAG:

  • Finn en kinofilm som du vet alle vil se (Vi så Bohemian Rhapsody)
  • Finn en dag som det passer for alle
  • Husk å si fra til alle at alle de andre kommer
  • Vær blid og positiv
  • Foreslå mat på et spisested i nærheten etter filmen
  • Under måltidet kan dere snakke om filmen og det er helt forbudt å snakke om hvem som var slemmest i gamledager
  • Det er greit hvis dere stort sett drikker alkoholfritt under storfamiliemåltidet

I tilfelle du ikke allerede vet det, så vil jeg nå gjøre oppmerksom på at jeg er forelska i huset jeg bor i. Jeg går jevnlig fra rom til rom og hvisker Jeg elsker deg. Og jeg sier det høyt til alle som orker å høre på.

I går var jeg spesielt forelsket i badet. Vi har kjøpt et nytt dusjkabinett som er kjempestort og som ikke knirker i det hele tatt når man går inn i det. Fra dusjkabinettet kan jeg se det fantastiske vinduet jeg har laget. Orker ikke finne et bedre bilde av vinduet, men det er rimelig genialt.

    SLIK LAGER DU ET FANTASTISK VINDU PÅ BADET:

  • Du må altså ha et vindu i utgangspunktet
  • Bestill glassbyggersteinfolie fra Bokstavfabrikken
  • Mal karmene i rosa, lilla og gull
  • Heng opp noen artige wind chimes fra en hippiebutikk
  • Voila! Vinduet er ferdig

Skjørtelengde [5.11.18]

På ønskelista mi på Zalando ligger det til enhver tid cirka 6 kjoler som jeg ønsker meg. De er morsomme og veldig korte. Og i dag begynte jeg å tenke på dette med at gamle damer ikke skal ha korte kjoler. Og så fikk jeg helt noia. Jeg tenkte på alle de kjolene jeg allerede har som egentlig er for korte for en voksen dame. Jeg tenkte på alle de framtidige arrangementene som jeg sikkert skal på og som krever at jeg har kjole ned til knærne eller verre. Jeg tenkte på at livet på en måte er slutt nå når jeg ikke lenger kan vifte med knærne ute blant folk.

Alle bekymringer kan selvsagt løses på internett. Så også denne. Jeg har nå googlet variasjoner over "mature women wearing short skirts", og bortsett fra et par superalternative artige kommentarer, så lander alle på at korte skjørt bør drepes når man passerer 35. I hver fall hvis man ikke er tynn.

Strategien min nå er å bli skremmende tynn, slik at jeg kan bruke fluffy, vide, lange kjoler med brede belter rundt midjen ut livet.

Hvis du ikke gidder å lese: Etter 40 skal du droppe t-skjorter med tekst, trendy olabukser, utspjåka sko, miniskjørt, utringede topper, hvite undertrøyer, fjollete hårpynt, store håndvesker, billig undertøy, og glorete tilbehør. Exit light, enter night, for å si det sånn.

På bildet over er jeg i Cannes under åpningen av filmfestivalen for tre år siden. Jeg har på meg en av mine fantastiske korte buksedresser. Det kan vise seg å bli siste gang jeg viste meg offentlig med bare knær. Fryktelig trist dette.


Lørdag er best [3.11.18]

Siden jeg har veldig mye tid til overs, kan jeg se enda mer på tv enn alle andre. Og i helgene ser jeg på tv inni nattbordet. Du lurer sikkert på hvilke tv-tilbydere jeg benytter meg av?

    TIPS FOR Å SE TV PÅ PC:

  • DR.dk er favoritten min fordi jeg elsker alt som er dansk. Der finner du danske serier før de kommer til NRK.
  • Nrk.no bruker jeg litt for å se krim og humor. Jeg er så dritlei av krimserier som først og fremst er bestialske. Jeg liker mest typen Mann blir funnet død. Alle han kjenner blir mistenkt. En superhot eller eksentrisk detektiv finner i løpet av en times tid ut at det var butleren eller svigerinnen som gjorde det. Men nå for tiden går de jo mer i Ung gutt murer små jenter inn i kjelleren sin og sulter dem i hjel og veldig bekymret og smart detektiv leker psykolog en times tid for å finne ut at den unge mannen selv har vokst opp innestengt i en kjeller under en innsjø
  • HBO bruker jeg til å se kvalitetsserier innimellom
  • Netflix er jeg litt lei, og jeg mistenker at jeg snart har sett alt de har å by på
  • Filmrommet har mange filmer som ikke de kommersielle aktørene har (men du må ha innlogging via en skole)
  • Youtube bruker jeg når jeg har seriemorder- eller sekt-dilla. Da kjører jeg 4-5 dokumentarer per natt som jeg spoler tilbake hver gang jeg våkner
  • Youtube movies bruker jeg bare når jeg må se en film som ikke finnes andre steder
  • Itunes bruker jeg mest på reise. Jeg kjøper alltid to-tre filmer før jeg drar, av frykt for at det ikke skal være internett der jeg kommer. Jeg ender ofte opp med å se en av de 20 lagrede filmene jeg har, siden jeg som regel glemmer å laste ned fra internett etter at jeg har kjøpt
I går var det temakveld her i huset. Vi har ganske ofte temakveld. Det er en god idé i familier der tale- og ekshibisjoneringsgavene er ujevnt fordelt.
    SLIK LAGER DERE TEMAKVELD HJEMME:

  • Bli enige om et tema
  • Finn fram klær som passer til temaet
  • Kjøp inn mat og drikke som temaet krever
  • Sørg for musikk og eventuelt dokumentarfilm som dekker temaet
  • Ominnred om nødvendig flere rom i huset i anledning temaet

Snart helg [2.11.18]

Denne uka har jeg hatt ekstra mye tid til overs og har rett og slett fått strikket en del på et fantastisk pledd som skal gjøre stua fullkommen. Jeg liker ikke å strikke. Jeg gjør det bare fordi det virker som en sunn aktivitet. Og bare fordi jeg akkurat denne gangen trenger et pledd som jeg ikke finner i butikker på nettet.

Jeg gidder ikke late som om jeg tar avstand fra å shoppe på nettet. Jeg simpelthen elsker det. Jeg har en ønskeliste liggende på Zalando. Og hver gang jeg syns jeg fortjener noe nytt, klikker jeg på noe på ønskelista - og så kommer det i posten etter noen få dager - selv om jeg selvsagt ikke har råd til å kjøpe noe som helst.

Nå har jeg bestilt nye vintersko og en grønn kjole som jeg tenkte jeg kunne ha på meg på julebordet. Ja. Julebordet. Jeg går altså aldri på julebord, men for tiden har jeg et verv som gjør at jeg i det minste må vise meg ved oppstartet av det årlige marerittet. I fjor visste jeg at alle kom til å ha svarte kjoler, så jeg gikk for oransje. Jeg var der i cirka to timer, og snakket ikke med noen. Jeg spiste heller ikke maten. Men drakk to glass rødvin før jeg dro hjem. I år tenkte jeg at jeg kanskje kan være der i én time i den grønne nye kjolen, bare for å understreke at jeg tar avstand fra svarte klær i festlige anledninger. For det gjør jeg virkelig. Av hele mitt hjerte.

Jeg blir vanligvis invitert på cirka 3 julebord. Det ene er som regel på ett av stedene jeg for tiden jobber. Det andre er vanligvis på et firma jeg har jobbet en del for. Det tredje er altså dette som jeg på en måte må gå på.

Det er ett julebord til som jeg alltid møter opp på. Julebordet for to. Som vi har hatt siden 2000, helt uavhengig av situasjonen mellom oss to som er invitert. I fjor bestilte vi pinnekjøtt-takeaway fra det lokale vertshuset ute i havgapet der jeg bodde. Det ble en uforglemmelig aften på veldig mange nivåer. I 2016 var julebordet på Sorgenfri på Aker brygge. Andre år har vi vært på Druen, på Engebret, på Gamle Raadhus, på Stortorvet og på Schrøder. Men best av alt var kanskje det året vi havnet på Dovrehallen, i 2004, uka etter at jeg kom hjem fra konferanse i Buenos Aires. Det var da vi skjønte at julebord for to er kommet for å bli. Regn eller solskinn.

    SUBJEKTIV PREFERANSELISTE FOR PINNEKJØTT I OSLO:

    Gamle Raadhus ***
    Stortorvets Gjæstgiveri ***
    Engebret Café ***
    Dovrehallen ***
    Restaurant Schrøder **
    Druen **
    Dovrestua pub *
    Café Sorgenfri *

    Det er totalopplevelsen som får stjerner. *** betyr prima mat og prima stemning.


Morgenstund [23.10.18]

Jeg drikker mye kaffe og jeg drikker den bare av pene kopper. Favorittkoppen min er fra Åhlens, og jeg rakk å kjøpe tre av dem før butikken ble lagt ned. Jeg elsker kaffekopper. I forrige uke kjøpte jeg to kopper fra Pip Studio på Finn. Jeg hentet dem hos en dame på Majorstua, og fikk med en fin mugge og et stygt fat på kjøpet. Og tre kakebokser. Og litt til. For 280 kroner.

Jeg våkna med en kopp kaffe på nattbordet i dag fordi jeg ikke fikk sove i natt. Da står jeg alltid opp og lager en kopp kaffe. Det eneste som er verre enn ikke å få sove, er å kaste bort tida på å bli stressa over ikke å få sove. Så jeg lager kvalitetstid i stedet. Med kaffe.

Nattbordet mitt er en IKEA-hack. Jeg har lagd vindusbenk mellom to Bekväm trancherbord.

Jeg hater å lage mat, men det er det nesten ingen som vet. Men i går hadde jeg bestemt meg for å gjenskape en rett jeg spiste på Albert Bistro forrige uke:

    LAKS MED TILBEHØR:

    Grillet laks
    Gule poteter
    Chili- og paprikasaus
    Stekte sukkererter
    Ertepuré

Maten ble ikke sånn som på restauranten. Jeg kommer til å gå tilbake til Albert Bistro og spise retten på nytt. Kanskje de har take-away? Laksen ble veldig god, jeg kjøpte fersk fisk. Sausen ble nokså fryktelig, enda jeg putta oppi fersk chili og fersk paprika. Potene var veldig gode. Sukkerertene også, stekt i salt med mye smør på. Men ertestuingen var nok det verste. Jeg kjøpte den dyreste på pose, Kremet ertestuing fra Toro, men den smakte ikke erter engang. Så vet du det.


Tid til overs [12.10.18]

Noe jeg gjør veldig mye siden jeg har mye mer tid til overs enn alle andre, er å trene. Jeg trener nok sannsynligvis mye mer enn det som er gjennomsnittlig for kvinner i min aldersgruppe, siden jeg har mye mer tid til overs enn det som er gjennomsnittlige for min aldersgruppe dersom man ikke er trygdet, men da trener man kanskje ikke så mye, hva vet vel jeg.

Jeg går ikke til treningsstudio eller treningsgrupper for å trene. Fordi jeg er fattig. Det ville koste like mye å reise til og fra treningen som det ville koste å trene der. Så jeg trener hjemme.

Jeg har ingen tro på juksetrening og treningsjuging. Jeg trener ikke fordi jeg vil at andre skal syns jeg er flink. Jeg trener ikke for å gjøre noe andre forventer av meg. Jeg trener for å ta vare på kroppen min. Og jeg gjør det helt systematisk.

Siden jeg nå skal bli en verdenskjent blogger, deler jeg her treningsregimet mitt:

    TRENINGSRIGIME:
  • Jeg trener systematisk viktige muskelgrupper og kondisjon 2-3 ganger i uka. Ikke mer. Aldri mer. Jeg er en voksen dame
  • Jeg trener lår og legger på stepkasse og med goblet squats
  • Jeg trener skuldre med utslag på step, med strikker og med pushups
  • Jeg trener armer med utslag på step og manualer
  • Jeg trener på spark på boksesekk
  • Jeg trener balanse med enkle yogaøvelser
  • Jeg trener magemuskler med situps og beinhev
  • Jeg juger ikke om trening. Jeg gjør faktisk disse tingene helt automatisk minst to ganger i uka
  • I tillegg går jeg noen kilometer hver dag (minst to). Men det er ikke trening

Siden jeg skal bli en verdenskjent blogger, begynner jeg nå med litt ikkekompensert produktplassering. Du lurer sikkert på hvordan jeg kan ha så fin hud og så fint hår når jeg er såpass gammel. Det er ikke så vanskelig.

    HUD- OG HÅRPLEIE:
  • Jeg bruker Clinique Deep Comfort Body Moisture på hele kroppen men ikke i ansiktet
  • Jeg bruker Clinique Smart SPF 15 Custom-Repair Moisturizer i ansiktet på dagen og Clinique Smart Night Custom-Repair Moisturizer i ansiktet på natta. Det er det dyreste jeg gjør hvis du ser bort fra brazilian og bryn
  • Jeg bruker kokosolje i håret og noen ganger argan oil hvis det heter det.
  • Rosinen i pølsa er en body lotion som lukter sinnssykt spa og som folk blir veldig glade av at jeg bruker: Dr. Organic Moroccan Argan Oil Skin Lotion

For å understreke at jeg er en ekte rosablogger som snart blir verdenskjent, vil jeg fortelle om Jakten På Duften:

    JAKTEN PÅ DUFTEN:

    For ett år siden bestemte jeg meg for å finne en ny duft. Jeg gikk inn på et stort, dyrt parfymeri og ba om hjelp. En kjempesøt dame forsto oppdraget og geleidet meg omkring på jakt etter det jeg hadde beskrevet som "en krydret, litt maskulin, ikke søt duft". Den kjempesøte damen og jeg sto til slutt foran Hermes-hylla der jeg kunne velge mellom to parfymer til 1000 kroner per flaske. Jeg dusjet litt på hvert håndledd og rømte ut av butikken.

    Dagen etter gikk jeg tilbake og kjøpte deodoranten med den duften jeg likte best for 400 kroner. Så jaktet jeg på duften i innland og utland til jeg plutselig fant den på tilbud på danskebåten. Så nå har jeg en parfyme til 1000 kroner på badet. Jeg bruker litt hver dag men ikke de dagene jeg bruker arganolje-lotion, for den lukter jo nok.

    Duften jeg har valgt, heter forresten Hermès Voyage d'Hermès Pure Perfume

Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at lettjulebrusen har kommet i butikken. Jeg ble forelska i Hamar/Lillehammer sin lettjulebrus for to år siden fordi den smaker nesten som ekte husbrus (Villa)

For ordens skyld: Jeg lagde ikke rosa design på denne bloggen fordi jeg ville bli rosablogger. Rosablogging handler vel mer om innhold enn om farge. Men i går sa en venninne Rosablogger! og da skjønte jeg at skaden var skjedd.


9.10.2018

Siden jeg i dag som alltid hadde mye mer tid til overs enn alle andre, benyttet jeg sjansen til å bedrive litt fotpleie som jeg veldig fort ble lei av, lenge før jeg rakk å file og lakkere tånegler for eksempel.

Siden jeg skal bli en verdenskjent blogger, vil jeg gjøre oppmerksom på følgende:

    FOTPLEIE HJEMME I STUA:

    Når du skal gi føttene dine fotpleie hjemme, er det lurt om noen andre som faktisk rekker ned til føttene, kan hjelpe deg.

    Hvis du ikke får hjelp, kan du sikkert klare å putte føttene i litt varmt vann med grønnsåpe og gni dem hardt med et håndkle når du er lei av å ha føttene i vann, eventuelt når mesteparten av vannet har skvettet ut fordi du glemte å ta med kaffe og avis bort til stolen der du skulle sitte.

    Du kan velge selv hvilken batteridrevne fotfil du vil bruke. Ingen av dem virker.

    Du kan også velge helt fritt mellom milliarder av kremer for føtter og kropper. Ingen av dem virker heller.

Vel. Til tross for at jeg ble lei av fotpleien, så klarte jeg å lage rundstykker som skal fungere som brød til matpakka den neste uka. Og siden inspirasjonen til denne bloggen som skal gjøre meg verdenskjent, er en blogger som ble berømt fordi hun blogget om matlaging, skal jeg gjøre følgende:

    SLIK LAGER DU PERFEKTE RUNDSTYKKER:

    0,7 dl rapsolje
    0,5 l vann
    50 g gjær - eller én pakke tørrgjær
    1 dl solsikkekjerner
    noen dl mel (i dag brukte jeg 1/1/1 grov sammalt hvete/fin sammalt hvete/sammalt rug)
    1/2 ts salt
    1/4 ts sukker

  • Strø salt og sukker på gjæren i en kopp og hell over litt av vannet
  • Varm opp oljen og resten av vannet til 37 grader celsius
  • Bland olje, vann og gjærblanding
  • Rør inn solsikkekjernene
  • Rør inn litt og litt mel til deigen har konsistens som potetmos (altså er rimelig fuktig)
  • Strø rikelig med mel over deigen og la den heve til den der dobbelt så stor
  • Velt deigen ut på benken slik at den lander oppå det ekstra melet
  • Dytt deigen sammen til en tykk pølse
  • Del deigen i cirka 12 biter med en isskrape (fra bilen din)
  • Putt bitene oppi en muffinspanne som du har strødd litt mel oppi først
  • Stek rundstykkene til de er lysebrune
  • Nå er du ferdig
Jeg kan allerede merke at jeg hater å skrive om matlaging, så denne bloggingen er allerede veldig effektiv. Jeg kommer til å lage veldig lite mat når jeg har tid til overs og jeg kommer til å bli veldig tynn. Skremmende tynn.








Tidligere toppbilder

HØSTEN 2018
Grana.no, kanskje?